I EUB den 12. januar stiller Håvard Mangset spørsmålet om det tas omkamp om skole på Tynsåkjordet på sviktende grunnlag.
I innlegget ber han om å det ikke tas flere omkamper om vedtaket for plassering av skolen. Måten det er formulert på etterlater ett inntrykk av at det er ført en rekke omkamper om vedtaket. Dette er upresist og gir et feil inntrykk av saken.
Alt som har skjedd etter at flertallet i kommunestyret vedtok å plassere skolen på Tynsåkjordet er en konsekvens av vedtaket. Man kan ikke vedta å bygge ned landbruksjord på en eiendom kommunen ikke eier, uten at dette får konsekvenser som vil forsinke bygging av skolen.
Vedtaket kan ikke anses som en prinsippsak, og det fantes alternative tomter blant annet (Trolldalen). Flertallets påstander om omkamp fremstår som prinsipprytteri i en sak som ikke er prinsipiell. Når konsekvensene av vedtaket kommer, i form av innsigelser fra overordnede myndigheter mot bygging på landbruksjord, protest fra grunneier mot at han skal bli fratatt en tomt uten akseptabel pris burde det være mulig å vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre. De som mener det er omkamper som foregår bør også huske at vedtaket om å legge skolen til Tynsåk faktisk var en omkamp om kommunens arealplan, som var vedtatt fem uker tidligere.
Ovenfor bilder fra ravinen nedenfor Tynsåjordet januar 2021.
Til slutt en kommentar om grunnforholdene på Tynsåkjordet. Mange er opptatt av rasfaren. Et leirskred i Gjerdrum gir ikke automatisk økt rasfare på Tynsåk. Det er likevel en påminnelse om konsekvensene av slike skred. Helge Hellevang (Rødt) ga i sitt innlegg i EUB nylig en forklaring på sammenhengen mellom risiko og konsekvens i en såkalt ROS-analyse. Jeg hadde et innlegg i EUB 10.mars 2020 der jeg ga en beskrivelse av den konkrete ROS-analysen for Tynsåk. Analysen viser at et skred ikke er utelukket.
Legg igjen en kommentar