Som forelder er man alltid opptatt av barns oppvekst og velferd, egne og andres, ikke minst når man har vokst opp i en samfunnsinteressert og rimelig oppegående familie hvor omtanke for andre var en selvsagt ting. Jeg har blitt gjort kjent med et forhold som bekymrer meg så mye at jeg finner det nødvendig å ta dette opp offentlig, og jeg skal begrunne hvorfor lenger ned.
Jeg har fått vite at barnevernstjenesten i Nannestad har planer om regelmessig å plassere en 15-årig jente som de har ansvaret for, alene med en mann i 60-årsalderen, for å bli kjørt lengre strekninger i hans bil.
Denne mannen er ikke ansatt i Nannestad kommune men tilhører den private barnevernsfirma-bransjen som vi sommeren 2017 kunne lese atskillige interessante nyhetsoppslag om i VG. Stikkord for VGs artikkelserie var summer i milliardklassen, fravær av kvalitetskontroll og inhabilitet så det suste – de private tjenestetilbyderne kunne sitte på alle sider av bordet i forhold til både undersøkelser, avgjørelser av det som kalles «omsorgsplasseringer» OG levere de samme «omsorgs»-tiltakene til en skyhøy pris. Guernsey var et stedsnavn som gikk igjen. Nå som jeg søkte meg tilbake i denne materien dukket det også opp et notat som Aksjonsgruppen «For velferdsstaten» hadde bestilt fra De Facto kunnskapssenter, hvor lønnsomheten i barnevernet ble dokumentert å være større enn i noen annen bransje i Norge. Mange vil nok lure på om dette kan ha innvirkning på empatien, enn si vurderingsevnen, til de involverte.
Sterke økonomiske interesser for å tilby tjenester til ikke bare sårbare men også forsvarsløse barn og unge kan være bekymringsfullt nok i seg selv, men det er ikke alt. Jeg er også, og det er grunnen til at jeg ser behovet for å ta dette ut i offentligheten, kjent med at nettopp denne mannen tidligere er meldt til barnevernstjenesten i Nannestad minst en gang, for uakseptabel oppførsel og da ditto holdninger. Og som om ikke det er nok: Det er visstnok slik at det samme barnet av en annen i systemet (fordeler man oppgaver fordeler man også ansvar hvis noe skjer, helt til ansvaret er så bittelite at det nesten er blitt til pulver…) blir nektet å ha med seg sin mobiltelefon på slike transporter. Ikke at det vil endre forholdene for et eventuelt overgrep, men det vil iallfall hindre at barnet kan varsle før lenge etterpå dersom noe, uansett hva, skulle skje i løpet av turen.
Dette høres ikke trygt ut. -For andre enn barnevernstjenesten. De risikerer ingenting.
Kommunestyret er i enhver kommune ansvarlig for barnevernets arbeid, at tjenesten er forsvarlig. Jeg har kontakt med kommunestyremedlemmer i andre kommuner som har fortalt meg at de ikke var klar over dette ansvaret før det kom fram at grusomme ting foregikk i deres kommune, og at det faktisk var de som satt med ansvaret. Er kommunestyret i Nannestad bevisst sitt ansvar? Vet dere hva som skjer bak barnevernets låste dører og i deres biler? Stoler dere på det dere blir fortalt? Jeg er klar over at det ble gjennomført en såkalt «forvaltningsrevisjon» av barnevernet i Nannestad for et par år siden, men er blå regnskapstall og overholdelse av saksbehandlingsfrister ensbetydende med at barn i kommunens varetekt blir godt ivaretatt?
Jeg har snakket med folk som vet mer enn meg (det skal ikke så mye til) og blitt advart mot å gå offentlig ut mot barnevernet. Det skal visstnok være fare for at det i ettertid, på mystisk vis og hist og her, dukker opp ufordelaktige opplysninger om den som de følte seg angrepet av. Det får så være, det kan bli både morsomt og spennende. Nannestadsøkninger vet hvem jeg er og hva jeg står for. Noen må beskytte barna.
Legg igjen en kommentar