Fremmedgjøring og politikerforakt

Forskjellene i Norge øker og motsigelser i samfunnet hardner til, og det helt uavhenging av hvem som styrer landet, en H-dominert regjering som i dag, eller tidligere Ap, Krf, eller Sp-regjeringer. Min far har alltid vært Ap-mann, og lokalt folkevalgt. Nå vurderer han for første gang å ikke stemme ved kommende stortingsvalg, fordi, som han sier, det har absolutt ingenting å si hvem som styrer landet – det som er av elendighet skjer helt uavhengig av hvem som  har makta. Mange tenker slik som han og hvorfor er det slik?

For å forklare dette tar jeg utgangspunkt i Marx, som i sine vitenskapelige beskrivelse av kapitalismen gir en dyp innsikt i politisk økonomi og det økonomiske systemet vi lever i i dag. Og for å forklare hvorfor systemet og det negative systemet medfører virker å gå helt uavhengig av politisk styring må vi forstå det som ligger i begrepet fremmedgjøring (alienation).

Fremmedgjøring er, veldig forenklet, at de kreftene som styrer både utviklingen av kapitalismen (globalt og nasjonalt), og som også opprettholder strukturer i verdensøkonomien, er usynlige for folk, både arbeidere og kapitalister. De kreftene ligger i kapitalen selv som selvforøkende verdi, og i de motsigelsene som finnes innbakt i det kapitalistiske systemet.

 

Fremmedgjøring, motsigelser, og natur-/klimaødeleggelse

Arbeidsprosessen er en metabolisme mellom menneske og natur (menneske er også natur), og finnes i alle kulturer og i alle produksjonsmåter. Alt arbeid  skaper direkte eller inndirekte død natur om til nytteverdi, og alt arbeid er avhengig av naturen. Når kapitalisten produserer varer (leker, hus, maskiner etc.) er det eneste formålet at de invisterte pengene skal bli mer penger (kapital). Hva som produseres er ikke viktig, og kapitalisten er blind på hvordan produksjonen påvirker naturen siden hver kapitalist bare fokuserer på egen kapitalproduksjon i konkurranse med alle andre. Kapitalisten gjør ikke dette bevisst, men er fremmedgjort og ser ikke at han er styrt av systemet, og er blind for det metabolske forholdet til naturen. Kapitalistens ødeleggelse av naturen skaper dermed sin egen undergang. At partier som Ap, H, og MDG, alle markedsliberale og for fri flyt av kapital, nå skal gjøre all verdens tiltak for å redde klima og miljø er å bedra folket. De ser ikke motsigelsen mellom kapital og bærekraftig produksjon. Siden kapitalen er per definisjon selvekspanderende verdi, og «forbruket av natur» også ekspanderer sammen med kapitalen, vil natur og klima nødvendigvis fortsatt bli ødelagt i stor hastighet så lenge vi har det kapitalistiske systemet. At partiene ubevisst segler med falskt flagg skaper forakt for både politikere og parti.

 

Overbygningen rolle i det kapitalistiske systemet

Stat, politisk system, økonomiske strukturer, og militær/politi er alle en del av en overbygning som skal sørge for at den rådende produksjonsformen (i dag kapitalismen) skal ha best mulige kår. I dag finnes det mange forskjellige former for overbygning (f.eks det Norske sosialdemokrati, halv-fascistiske regimer i Øst-Europa, eller Kinas «sosialisme med Kinesiske særtrekk»). Det de alle har felles er en kapitalistisk produksjonsmåte (basis) som i stor grad styrer overbygningen, uten at de forskjellige styreformene selv er bevisst på det. Resultatet er at uansett styreform øker forskjellene mellom fattig og rik, miljø/klimaødeleggelsene aksellererer, og politikerene fremstår som hjelpeløse tilskurere. I Norge ser vi at stadig mer av det som skal være felles goder blir en del av det globale varemarkedet (f.eks barnehager, skoler), noe som er naturlig for en kapital som må finne nye måter å ekspandere på. I dag er alle partier med unntak av SV og Rødt markedsliberale, og vil legge til rette for videre ekspansjon av kapitalen i Norge. Dette er dårlig nytt for miljø, arbeidere, pensjonister, og fattige grupper i Norge.

 

Mitt råd: stem frem det partiet som vil ta opp kampen mot systemet

Som et økonomisk nyliberalistisk parti siden begynnelsen av 80-tallet har Ap utspilt sin rolle som arbeiderens parti og er nå bare en beskytter av det borgerlige demokrati og det kapitalistiske system. Det gjør at det er liten forskjell på realpolitikken til Ap og H, og det gir en forståelse for hvorfor Ap stadig og over tid mister oppslutning. Dette har de til felles også med andre av de gamle sosialdemokratiske partiene i Europa som etter hvert valgte å gå mot høyre. Tilbake har vi to venstrepartier med reell innflytelse, SV og Rødt, hvorav bare det siste har klassekampen og kampen mot systemet og alt det destruktive som kommer ut av systemet som hovedfokus. Mitt råd er å gå til valgurnen selv om de store politiske partiene i realiteten er marionetter for kapitalen, for det finnes alternativ. Rødt er et Marxistisk parti som bruker Marxistisk teori for å forstå hvordan vi kan forandre samfunnet til et samfunn hvor kapitalen ikke dominerer og fremmedgjør oss, og hvor vi som mennesker kan leve i pakt med den naturen vi er så avhengige av.