Formuesskatten: Ideologi og økonomi

Bø kommune reduserte satsen for formuesskatt for å lokke til seg nye innbyggere med penger og investeringslyst.

Å redusere satsen for formuesskatt kan også begrunnes i ideologi: Formue bør ikke beskattes. Det er ikke galt å tjene og investere så mye at det skapes en formue. Det kan også tillegges et rettferdighetsargument: Formuesskatten diskriminerer norske eiere. Utenlandske eiere som investerer i Norge betaler ikke formuesskatt. På den annen side kan det ideologisk argumenteres mot en redusert formuesskatt med at det er de rikeste som betaler denne skatten og at en fjerning av den vil bidra til langt flere nullskatteytere i Norge.

Hvis et parti programfester å fjerne formuesskatten skjer det gjennom Stortingets vedtak av statsbudsjett, Men burde ikke de partiene som er for dette gjøre det samme på lokalt nivå? Jo, det vil være logisk. Hva om kommunen taper på det rent økonomisk? Det blir en ideologisk regning for innbyggerne.

Uansett hva partiene gjør på Stortinget handler hverdagen for kommunepolitikerne om noe annet; hvordan få Stortingets pålegg om oppgaver til å henge sammen med de inntektene kommunen har. De kan grovt sett deles i to; overføringer fra staten, og inntekter kommunepolitikerne påvirker og avgjør selv. Som eiendomsskatt samt skatt på inntekt og formue.

Bø kommune vedtok å redusere formuesskatten for å lokke til seg nye innbyggere, med mye penger. For lokale folkevalgte er nye innbyggere viktig. Vekst i antall innbyggere betyr mer penger i kassen, både fra staten og fra de nye skattebetalerne. Bø ønsket å tiltrekke seg innbyggere med mye penger. Ordføreren mener at nye skatteytere vil veie opp for det kommunen taper på å redusere satsen for formuesskatten. Ikke minst fordi pengesterke innbyggere også kan være villige til ikke bare å bosette seg i kommunen, men også å investere i ny næringsvirksomhet. Det vil skape arbeidsplasser, som igjen kan tiltrekke seg nye innbyggere.

Bør Eidsvoll gjøre det samme som Bø?

Bø er en kommune med en skatteinngang pr. innbygger langt under landsgjennomsnitt. For at det skal være mulig å gi likeverdige tjenester i alle kommuner i landet har Norge et system som utjevner skatteinntektene mellom kommunene med høy og lav inntekt. Utjevningen omfatter skatt på inntekt og formueskatt. Alle kommuner med skatteinngang pr. innbygger under landsgjennomsnitt får dekket 65 prosent av differansen mellom egen skatteinngang pr. innbygger og landsgjennomsnitt. Dette dekkes av kommunene med skatteinngang pr. innbygger over landsgjennomsnitt. Videre får kommuner som har en skatteinngang pr. innbygger under 90 prosent dekket 35 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 90 prosent av landsgjennomsnitt. Denne inntektsutjevningen dekkes av alle kommuner, med en lik sats pr. innbygger.

En kommune som reduserer sin formuesskatt reduserer sin inntekt. Dersom denne kommunen (som Bø) hadde en skatteinngang under landsgjennomsnitt ville den få økt inntektsutjevning betalt av andre kommuner. For å bøte på dette blir det nå vedtatt en endring som medfører at en kommune som setter ned satsen for formueskatt vil få en beregning av skatteinngangen i forhold til inntektsutjevningen som om de ikke hadde redusert sats. Tilsynelatende greit på den måten at fattige kommuner ikke kunne sette ned satsen for formueskatten og med dette sende deler av tapet den reduserte satsen ga til andre kommuner, gjennom inntektsutjevningen. Utfordringen er at denne løsningen gir en dobbelt straff; kommunen får den tapte inntekten ved redusert sats for eventuelt innflyttede med stor formue med i beregningen av inntektsutjevningen. En inntekt kommunen i tilfelle aldri har hatt.

Dæhlie flytter! Eidsvoll må gjøre som Bø!

At Eidsvolls mest kjente skatteyter Bjørn Dæhlie varslet flytting til Bø fikk Høyre og FrP til å kreve at Eidsvoll må følge eksempelet til Bø. Var det en ideologisk refleks, eller har de to partiene også regnet på hva et slikt skritt vil bety? Har de sett på hva forskjellene mellom Bø og Eidsvoll betyr for regnestykket? Bø er en liten kommune med en befolkning og en økonomi som grovt sett er en tiendedel av Eidsvolls. Det ble før regelendringen antatt at Bø fikk en redusert skatteinngang gjennom formueskatten på nær 5 millioner kroner. Gjennom inntektsutjevningen slik den var før endringen ville Bø fått igjen mellom 70 og 80 prosent av dette tapet uten tilflytting. Som følge av den nå antatte tilflyttingen av personer med stor formue ville formueskatten vært omtrent den samme. Når de aktuelle personene de siste årene har betalt betydelig inntektsskatt ville kommunen kommet godt ut.

Problemet for Bø var da endringen i reglene, som ville påføre kommunen store tap i inntektsutjevningen ved at også formueskatten de skulle ha mottatt for sine nye innbyggere etter maks sats tas inn i inntektsutjevningen. KS har beregnet at tapet til tross for den økte inntektsskatten ville bli omtrent 10 millioner kroner.

I forbindelse med oppmerksomheten rundt Dæhlies flytting kom det fram at han hadde en skattbar formue på omtrent 400 millioner kroner og at han ville spare omtrent 2 millioner kroner ved at satsen på formueskatten ved flytting til Bø ble redusert fra 0,7 til 0.2 promille. Konsekvensen for Eidsvoll av at Dæhlie flytter vil være et inntektstap på omtrent 2 millioner kroner. Heldigvis vil mellom 70 og 80 prosent dekkes opp gjennom inntektsutjevningen.

Hva ville skjedd om Eidsvoll hadde fulgt Bø sitt eksempel? Kommunen ville selvsagt fått et betydelig større tap i formueskatt enn Bø som følge av redusert sats som ikke vil bli dekket opp, omtrent 20 millioner kroner. Volumet i inntektsutjevningen for Eidsvoll er også mye større og ville derfor kunne medføre et betydelig større tap som følge av redusert inntektsutjevning. Realiteten er at et slikt valg ville være økonomisk uforsvarlig i Eidsvoll.

Regjeringen redder Bø – men ikke andre

Tidlig i desember kommer det fram at regjeringen redder Bø ved at de får et eget unntak fra regelendringen i inntektsutjevningen ved redusert sats for formueskatt, men denne gjelder ikke for andre kommuner. Dette framstår uryddig. Regjeringen ønsker redusert formueskatt, men når en kommune gjennomfører dette endrer regjeringen reglene for skatteutjevning, noe som gjør dette umulig i mange kommuner. Regjeringens regelendring redder den ene kommunen som var først ute.

Hvordan få nye innbyggere?

Det er ikke urimelig at kommunene forsøker å tiltrekke seg nye innbyggere, men hvordan skal det skje? Ved å vise til fin natur, kommunale tjenester med god kvalitet, bra fritidstilbud, og gode kommunikasjoner? Eller skal det være lov å lokke med lavere skatter og avgifter? Dette er en viktig debatt som også får frem forskjellen på partiene. Det minste man bør forlange er at regjeringen ikke forskjellsbehandler kommunene ved å lage smutthull som kun gjelder for noen. For å bli tatt seriøst når man lanserer et forslag om redusert eiendomsskatt bør man ha regnet på konsekvensene.