Demokratiets kår i Eidsvoll

LESERNES EUB: Endelig har flertallet i kommunestyret skjønt at man ikke kan nekte å stemme over et forslag som er fremsatt.

Demokrati er ikke flertallsdiktatur, men kjennetegnes ved at mindretallet har rettigheter. Rettighetene må være like for alle folkevalgte.

Det er ikke alle som oppfatter det som like viktig, men det handler faktisk om hvilke vilkår demokratiet har i Eidsvoll. Om en praksis har vært fulgt lenge betyr ikke at den er bra, eller hevet over kritikk. Det betyr heller ikke at den nødvendigvis er i samsvar med lovverket.

Når kommunestyret i desember hvert år behandler forslag til budsjett og handlingsplan legger partiene frem sine endringsforslag (eller alternative forslag) til tallbudsjett. Kommunestyret stemmer over forslagene. En kommune skal ha et budsjett.

Samtidig med tallforslagene fremmer partiene såkalte verbalforslag. Dette er forslag i tekst.  Det kan være forslag om å utrede noe et parti ønsker innført (for eksempel forslaget fra Venstre om søndagsåpne bibliotek), eller forslag med viktige styringssignaler til administrasjonen og de ansatte i kommunen. Av en eller annen grunn behandles ikke verbalforslagene samtidig med tallforslagene. Disse oversendes i stedet til behandling i formannskapet. Formannskapet får disse som en egen sak rett over nyttår, med en liten utredning fra administrasjonen. Når formannskapet behandler saken inviteres gruppelederne for de partiene som ikke har plass i formannskapet (i denne perioden er det Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Pensjonistpartiet) til å delta. Men kun med talerett og forslagsrett.

I budsjettmøtet i desember i fjor ble det fremmet i alt 28 verbalforslag. Da formannskapet nylig behandlet disse, var det flertall for å sende fire forslag til ny behandling i kommunestyret. Hva med resten? Mange av disse ble ikke stemt over i formannskapet og i realiteten ble flertallet av forslagene ikke omtalt eller drøftet i det hele tatt. Møtet var sterkt preget av at flertallet ikke ønsket å bruke lang tid på disse forslagene som en mente var alt for mange. Alle forslagene burde vært tatt opp og vurdert. Det ville vært naturlig om ordføreren spurte partiene som fremmet forslagene i desember om de ønsker å opprettholde forslagene til neste kommunestyremøte (eventuelt om man ville opprettholde forslag fremmet av andre), og hvor mange av de øvrige partiene som ønsker å støtte hvert enkelt forslag. Da ville man fått en flertallsinnstilling og en mindretallsinnstilling.

Da kommunestyret hadde møte 31. januar ble det for første gang innrømmet at den måten kommunestyret har behandlet verbalforslagene på ikke er holdbar. Grunnen er enkel: Forslag som er fremmet skal stemmes over. Både Venstre og Høyre varslet protokolltilførsel mot den måten flertallet i kommunestyret behandler forslagene. Ordfører Vika forsøkte seg med at partiene har gitt sin tilslutning til behandlingsmåten, men det som står i protokollen fra kommunestyrets møte i desember er at forslagene skulle oversendes formannskapet for behandling. Ikke at de forslagene det ikke er flertall for skulle begraves der, uten at kommunestyret får mulighet til debatt om forslagene, og til å stemme over dem.

Venstre forsøkte allerede i 2014 å ta opp måten verbalforslagene behandles på, gjennom en interpellasjon. Daværende ordfører Einar Madsen (AP) avviste at dette var noe problem. I formannskapets møte før kommunestyremøtet kunne ikke Madsen huske at Venstre har tatt opp dette tidligere. Nå har heldigvis kommunestyret funnet ut at også mindretall har rett til å få stemt over sine forslag. Vi får håpe at demokratiet får bedre kår i Eidsvoll fremover, og at alle partier behandles likt når det gjelder fremsatte forslag.