I barnevernloven står det:
§ 1-1. Lovens formål: Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.
§ 1-7. Barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre: Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre.
For de som ikke har fulgt med dreier dette seg om at barnevernstjenesten i Nannestad ikke bare har tenkt på, men faktisk insisterer på å sette en 15-årig jente i en situasjon hvor hun risikerer å bli utsatt for overgrep. Det vil skje nå med det aller første. Foreldrene protesterer.
Dette er grunnleggende ansvarsløshet fra barnevernets side. For vanlige foreldre er dette en klassisk grensesettingssituasjon: hvem skal en ungdom få sitte på i bil med, når og hvor langt. Alle foreldre jeg har vært i kontakt med sier det samme: NO WAY at deres barn hadde fått sitte på alene med en «privatpraktiserende barnevernsmann» i hans privatbil så mye som en kilometer.
Vi VET at overgripere har noen fellestrekk og søker seg til bestemte funksjoner i samfunnet. VG hadde nylig et oppslag om 211 kjente overgrepsofre i løpet av 15 år innen idretten. Idretten har erkjent problemet og jobber «vettet av seg» for å få gjort noe med uvesenet. Vi VET at pedofile og overgripere aktivt søker seg til barnevernet, noen av dem klatrer helt til topps i hierarkiet. Men i barnevernet skjer det ……nada? Vi VET at man ikke ser på overgripere hvem de er; de kommer ikke med stempel i panna. De ser ut som deg og meg. Vi VET at barnevernsbarn ikke blir trodd på sine fortellinger om hva de opplever, så det å forgripe seg på et barnevernsbarn er noe av det tryggeste du kan gjøre hvis du først driver med sånt. Derfor har ansvarlige foreldre noen tommelfingerregler de bruker i aktuelle situasjoner. Den første er: Man plasserer ikke barn og ungdom i situasjoner hvor overgrep kan skje. Derfor skal ikke en ansvarlig omsorgsperson plassere et barnevernsbarn i en slik situasjon. Risikoen er altfor stor, den er spesielt stor for disse barna, og en eventuell skade kan aldri repareres.
Jeg minner om at det i denne bestemte saken går buss og tog fra der jenta bor til dit hun skal og tilbake igjen. Det finnes ingen god grunn for å sette denne ungdommen i denne situasjonen. Jenta selv vil dessuten gjerne ta buss og tog. Likevel insisterer barnevernet på at hun skal tvinges inn i denne mannens privatbil. Hva er det som ligger bak?
Jenta forteller om en jevnaldrende Nannestadjente som også er i kontakt med kommunale instanser, for å være høvelig uspesifikk. Denne unge damen har visstnok allerede rukket å få et vidt spekter av seksuelle erfaringer. Tenker barnevernstjenesten at dette er «til barnets beste», som det heter? Jeg tenker allmenndannelsen kanskje kan fylles opp med andre ting i den alderen. Her kan man lure på om barnevernet kanskje tenker annerledes, slik man må tolke deres handlingsmønster i denne saken.
Jeg nevnte i en tidligere artikkel en bestemt sak et annet sted i landet hvor barnevernet i den kommunen bokstavelig talt aktivt la til rette for seksuelle overgrep i fosterhjemmet. Jeg minner om at historien er kvalitetssikret gjennom flere kilder. Og den er altså ikke enestående.
Etter hva jeg har hørt sitter det en ordfører i den kommunen og beskytter barnevernet slik at ingen får gjort noe med det. Alle kan gjøre feil, alle kan ta feil, alle kan vurdere feil, men bare en dust fortsetter å gjøre feil når han er blitt gjort oppmerksom på feilen.
I en rapport fra Kripos som nylig ble publisert oppgis det at i 2019 ble det anmeldt 466 voldtekter av barn under 14 år. Mange av disse ble begått i fosterhjem.
I Nannestad er det rundt 40 fosterhjemsplasserte barn som kommunen har ansvar for. Det går historier som jeg ikke kan gjengi i detalj her, om ting som kun kan betegnes som totalt uakseptable. Ett slikt tilfelle ble ryddet opp i fordi andre kommunalt ansatte fikk bevitne noe de åpenbart, jfr. barnevernet, ikke skulle hatt innsyn i. Barnet det gjaldt var nok likevel veldig takknemlig. Lovbestemte tilsyn avslører åpenbart ikke det de skulle avsløre.
Selvfølgelig finnes det OK fosterforeldre innimellom (jeg kjenner faktisk noen), men det er utvilsomt at kontrollen og utvelgelsen av fosterforeldre er altfor, altfor dårlig. Det bekreftes av barnevernsansatte. For oss som står utenfor er det umulig å skille gode og dårlige fosterhjem før barna har kommet seg ut av systemet og kan snakke fritt. Barnevernsansatte bekrefter også at de opererer med doble standarder: Ting som tillates i fosterhjem blir biologiske foreldre fratatt barna for.
Når man ser hvilken mangel på omsorg og ansvar barnevernet i Nannestad viser overfor hovedpersonen i disse innleggene, hva kan man da forvente at de tillater eller legger til rette for i andre saker? Og når man ser på mangelen på alternative handlingsmåter; hvordan er det å samarbeide med dette kontoret på andre fronter? Og er det bare én saksbehandler som har «satt seg fast», eller gjelder dette hele kontoret?
Så må det tilføyes at det er langt mer enn seksuelle overgrep et barn kan bli utsatt for under en slik kjøretur. Det kan være manipulering, det kan være «forhør», det kan være psykisk vold og trusler, det kan være «preparering» til kommende overgrep, det kan være så mangt. Når barnevernet insisterer på å gjennomføre noe som åpenbart ikke er til barnets beste og som det hadde vært både enklere og billigere å gjøre på en annen måte, må man jo anta at de tenker å tjene på det selv på en eller annen måte, ellers hadde de vel valgt det som var tryggest for barnet slik enhver ansvarlig forelder gjør.
Hvis ikke denne saken sier noe om manglende vurderingsevne, sier den vel først og fremst noe om holdningene til de ansatte i barnevernet. Trettini barnevernsbarn har blitt intervjuet av Barneombudet, og det de fortalte om barnevernsansattes syn på dem ble treffende gjengitt i tittelen på rapporten: «De tror vi er shitkids«. Det er utvilsomt viktig å lytte nøye til disse ungdommene.
Så er det også vist at noen ansatte i barnevernet i enkelte kommuner er flinke, omsorgsfulle, ansvarsfulle, empatiske mennesker som gjør bare godt. Jeg har heldigvis gleden av å kjenne noen av dem. Jeg skal la være å gjengi hva de sier om håndteringen av denne saken. De setter skapet på plass, for å si det slik.
Tidligere artikler i serien ligger her, her og her.
Barnevernet jobber nå på spreng for å kverke meg på et eller annet vis. Noe sier meg at det er grunn til å avslutte innlegget med følgende spørsmål: Er det barnevernet eller barna som er ofrene i en sak som denne? Og hvor mange av de ansatte i barnevernet i Nannestad står virkelig på barnas side?
Legg igjen en kommentar