Når de folkevalgte ber utbyggere presentere sine planer for f.eks Sundet må de folkevalgte også tørre å stille relevante spørsmål om planene som presenteres.
I disse dager avgjøres hvordan Råholt og Sundet skal bli i framtiden. Bakgrunnen for dette er, arbeidet med kommunedelplan for Råholt og områderegulering for Sundet. Arbeidet med kommunedelplanen for Råholt har kommet lengst og ligger ute til høring med en frist for å uttale seg til 17. november 2017.
Områdereguleringen for Sundet har kommet noe kortere i prosessen. Til møtet i Hovedutvalg for næring, plan og miljø den 19. september hadde administrasjonen utarbeidet et notat hvor de ønsket at politikerne skulle ta noen prinsipielle standpunkter til hva som skulle vernes, hvor høyt man skal få lov til å bygge og hvordan man skulle løse utfordringene med parkering.
Hensikten med kommunens notat var at politikerne skal få et best mulig faktagrunnlag for å ta standpunkt og avveie de hensyn en må ta mellom utbygging og vern. Grunnlaget og avgjørelsene de folkevalgte tar skal bidra til en god og forutsigbar ramme for de som ønsket å bygge i Sundet.
Politikerne i utvalget ville ikke ta standpunkt til notatet i møtet, fordi de ikke følte de hadde fått nok tid til å vurdere notatet. Derfor ble det sist uke avholdt et møte mellom gruppelederne for partene i kommunestyret. Ved en inkurie mottok jeg som gruppeleder for Venstre ikke denne innkallingen og deltok derfor ikke på møtet. I møtet ble notatet gjennomgått og drøftet.
Hovedutvalg for næring, plan og miljø avholdt 17. oktober et ekstraordinært møte hvor utbyggerne av Wergelandskvartalet og Rubisplassen fikk mulighet til å presentere sine prosjekter. Før utbyggerne slapp til presenterte leder for kulturminneseksjonen i Akershus fylkeskommune Christian Hintze Holm fylkeskommunens syn på på bevaring. Venstre er ikke representert i Hovedutvalget, og derfor kunne Venstre ikke stille spørsmål i dette møtet. På denne bakgrunn sendte jeg før møtet de spørsmålene Venstre ønsket svar på til leder for hovedutvalget; Arbeiderpartiets Olav Resaland.
Jeg ønsket svar på hvor store prosjektene i Wergelandskvartalet og på Rubisplassen var i areal og bygningsvolum, og om mulig å få opplyst av utbygger eller administrasjonen hvor mye administrasjonens anbefaling reduserte de aktuelle prosjektene. Jeg ønsket også å få beskrevet hvor mye kostnadene til riving utgjør av den totale kostnaden i Wergelandskvartalet, og forskjellen i lønnsomhet for utbygger, mellom bolig og næringsarealer. Jeg ønsket også å få avklart noen detaljer knyttet til administrasjonens notat i forhold til de 3D-filmene som var laget. Hensikten med spørsmålene var å få en bedre forståelse for hvilke konsekvenser vern vil ha for utviklingsmulighetene i Sundet.
EUB skrev en artikkel i etterkant av møtet i Hovedutvalget, med overskriften «Ingen utbygging av Wergelandskvartalet hvis gamle bygg vernes«.
Jeg har tidligere tatt til orde for å bevare Femellgården. Det er denne gården det vises til når EUB skriver at det ikke blir noen utbygging uten at gamle bygg rives. Administrasjonen har i sitt notat gått inn for vern av Femellgården og den lille gullsmedbutikken like ved. Forutsetningen var at de folkevalgte skulle ta standpunkt til dette, men det har altså ikke skjedd.
EUBs overskrift kom etter at Høyres Jens E Aalborg spurte om hvilke konsekvens et vern av Femellgården vil få for utbygger. Utbygger svarte det som står i overskriften. Det kunne man forutsatt. Problemet er at ingen problematiserer svaret, eller følger opp svaret med flere spørsmål.
Aps Olav Resaland valgte ut et av de spørsmålene jeg hadde sendt ham, og stilte spørsmål om forholdet i økonomi mellom næring og bolig. Svaret fra utbygger av Wergelandskvartalet var at det økonomisk er mer attraktivt med bolig enn næring. Dette ble ikke utdypet av utbygger, og de folkevalgte stilte heller ingen oppfølgingsspørsmål.
Hva med prosjektenes størrelse? Utbygger av Wergelandskvartalet opplyste at prosjektet hadde en grunnflate på ca. 5 000 kvadratmeter, men ingen detaljer om volum og hvor mye reduksjon administrasjonens anbefaling innebar. Ingen stilte oppfølgingsspørsmål til dette. Størrelsen på Femellgården ble angitt av utbygger til ca. 2 000 kvadratmeter, men det er størrelsen på tomta og ikke det arealet bygningen dekker. Det kom ikke frem i møtet.
Det som står igjen for meg etter møtet i Hovedutvalget er at at utbygger hevder det ikke vil bli mulig med utbygging av Wegelandskvartalet dersom en verner de gamle bygningene. Men det er ikke mulig å vurdere om det er hold i påstanden. Årsaken er at politikerne ikke ville eller kunne stille de rette spørsmålene.
Som folkevalgt synes jeg det vil være trist å rive gamle og estetisk verdifulle bygg uten at man har gjort en reell avveining av hensynene for og mot riving. Slik saken nå står ser riving ut til å bli resultatet, uten at det synes å plage det politiske flertallet i Grunnlovsbygda. Kanskje man lar være å stille spørsmål fordi man ikke vil vite mer.
Legg igjen en kommentar