Rådmannen tømmer inntektsmulighetene med maksimal eiendomsskatt

De folkevalgtes fremste oppgave er å sette mål for kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet, finne ut hvilke tjenester kommunen skal bruke ressursene sine på, og sørge for finansiering av det kommunale tjenestetilbudet slik at kvaliteten er i samsvar med målene.

Venstre har siden høsten 2012 laget eget forslag til budsjett og handlingsplan. I perioden fra 2012 og fremover har spørsmålet om eiendomsskatt kommet opp flere ganger. Venstre har ved alle budsjettbehandlinger kommet til at kommunen har hatt tilstrekkelig inntekt for å opprettholde det tjenestetilbudet som har vært nødvendig for å nå kommunens mål – uten bruk av eiendomsskatt.

I 2017 og 2018 hadde Eidsvoll en vesentlig lavere befolkningsvekst enn tidligere. Derfor er veksten i inntekten for 2018 og 2019 tilnærmet lik prisstigningen. Dette medfører null i reell inntektsvekst for Eidsvoll. Samtidig øker befolkningen, og dermed behovet for kommunale tjenester. Konsekvensen er et økende avvik mellom kommunens utgifter og inntekter. Det blir derfor vanskeligere å opprettholde og bygge ut det kommunale tjenestetilbudet uten å innføre eiendomsskatt. Venstre mener at det likevel er mulig å få det til.

Budsjetteringsprinsippet – en seier for Venstre

Årets budsjettforslag fra rådmannen er historisk. For første gang har rådmannen fremskrevet befolkningsveksten både på utgifts- og inntektssiden av budsjettet (grunnlagsdokumentet, pkt. 1.2). Dette er nå et premiss for budsjettet, og alle endringsforslag fremlagt i formannskapet bygger på samme forutsetning. Dette er en seier for Venstre.

Venstre var alene om å bruke dette budsjetteringsprinsippet fra budsjettet for 2014, og utfordret administrasjonens budsjettenkning. Kritikken mot Venstre fra de andre partiene var sterk, og det ble endog påstått at Venstres måte å budsjettere på var ulovlig. Dette endret seg i 2017. Da la Høyre frem et alternativt forslag med samme prinsipp som kun Venstre frem til da hadde brukt.

Kort sagt kan man si at kommunens inntekter og utgifter ikke er statiske. De endrer seg med endringer i befolkningssammensetningen – og størrelsen. Realinntekten øker med differansen mellom kommunens befolkningsvekst og nasjonal befolkningsvekst. KS har utarbeidet en modell for beregning av inntekten basert på dette prinsippet. Rådmannen har for 2019 og årene fremover valgt å bruke denne modellen.

Utfordrende økonomisk situasjon for kommunen

Alle partier må stille seg spørsmålet om hvilke utsikter som finnes til å bedre Eidsvolls økonomiske situasjon i langtidsplanperioden. På inntektssiden er det få utsikter til at overføringene fra staten vil øke vesentlig. Skulle veksttilskuddet øke måtte befolkningsveksten i kommunen endre seg dramatisk i årene fremover, noe det er vanskelig å spå om. I så fall vil dette også medføre økede utgifter. Kommunens oppgaver blir neppe færre eller billigere, dermed er det ikke så stort håp om å redusere utgiftene. Det betyr at de folkevalgte må lete etter måter å effektivisere driften på, eller ta den store debatten om hvilke oppgaver kommunen skal på ta seg å løse, som ikke allerede er lovpålagte. En siste mulighet er å kutte i tjenestetilbudet på selv lovpålagte oppgaver. Konklusjonen av denne virkelighetsbeskrivelsen er åpenbar; enten må Eidsvoll klare å effektivisere driften vesentlig, eller gjennomføre dramatiske og smertefulle kutt i tjenestetilbudet. Hvis Eidsvoll kommune ikke lykkes med en slik effektivisering er det Venstres oppfatning at eiendomsskatt vil måtte bli innført i løpet av planperioden fram til 2022.

Inntektsfrys og lite handlingsrom

Eidsvoll må ha samme nivå på det kommunale tjenestetilbudet med en øket befolkning, men uten økede inntekter. Samtidig øker kommunens gjeld, og dermed belastningen på kommunebudsjettet. Eidsvoll kommune har oppsparte midler, som ved inngangen til handlingsplanperioden utgjør ca 18% av inntektene. Dette er tre ganger over anbefalt nivå.

Selv om befolkningsveksten skulle bli lav vil ikke investeringsbehovet i handlingsplanperioden bli vesentlig redusert. Grunnen er manglende vedlikehold, og etterslep på vedlikeholdsbehovet i kommunale bygg.

Ved at rådmannen nå følger samme budsjetteringsprinsippet som Venstre, økes handlingsrommet for siste år i handlingsplanperioden med 31 mill. kr. Dette tilsvarer nesten eiendomsskatt for boliger i Eidsvoll på 2 promille.

Rådmannens løsning: Maksimal eiendomsskatt

Venstre anser at rådmannen i sitt forslag har en dårlig balanse mellom virkemidlene som er tilgjengelig for å få kommunens økonomi i balanse. Han velger å ta ut maksimal eiendomsskatt, og vil dermed stå igjen uten handlingsrom hvis det blir nødvendig med ytterligere styrking av kommunens økonomi.

Enkelt beskrevet er virkemidlene å øke inntektene, redusere utgiftene – eller en kombinasjon av disse. Rådmannen har lagt seg på en kombinasjonsløsning, men velger en ubalansert løsning.

Hvordan bør kommunen møte utfordringene?

Man kan bygge ut det kommunale servicetilbudet i etterkant av at behovet oppstår. Venstre vil advare mot dette. Planlagte investeringer i kommunal infrastruktur bør ikke utsettes, og heller ikke reduseres i omfang. Venstre mener at det bør utarbeides en grov oversikt over sannsynlig behov for investeringer som rekker lenger frem enn dagens handlingsplan på fire år. I tillegg bør det vedtas et mål for hvor stor gjeld kommunen bør kunne tåle i prosent av årlig inntekt, og hvor stor andel av den årlige inntekt som kan anvendes til betjening av renter og avdrag. Ullensaker har en slik ”handlingsregel”. Venstre foreslår å utrede innføring av en slik regel også i Eidsvoll.