2019 var valget der John-Erik Vika ble kåret som den ubestridte borgermester av Eidsvoll. Men hva sier tallene? Hva er spesielt – og ikke – med årets valg i Eidsvoll? Det har gått en uke siden kommunevalget. Den rødgrønne flertallskonstellasjonen (Ap, SV, SP, MDG) styrket seg, og fikk Rødt med i vektskålen. For de fem opposisjonspartiene (Høyre, FrP, KrF, Venstre og Pensjonistpartiet) som gikk til valg på skifte av politisk kurs i Eidsvoll var valget en katastrofe. Det ene av de fem partiene falt sågar ut av kommunestyret.
Den rødgrønne blokken (minus Rødt) gikk frem 4,7 til 58,9%. De fem borgerlige partiene gikk tilbake med 8,3% til 37,5%. Styringspartiene økte med 3 pluss at de fikk et Rødt-mandat som buffer. De borgerlige partiene mistet til sammen 4 mandater.
Valgdeltagelse fra krets til krets
Valgdeltagelsen var på 59%, en økning på 5,8%. Man må helt tilbake til 1995 for å finne høyere valgdeltagelse. Samtidig øket antallet stemmeberettigede fra 2015 med 1690 personer, som betyr 17,5% vekst fra 2015. Variasjonen i valgdeltagelse fra krets til krets er ikke så stor: Dal hadde 50%, Råholt hadde 56%, Eidsvoll Verk, Ås og Vilberg hadde alle 62% mens Minnesund slo dem så vidt med 63%. Feiring topper valgdeltagelsen med 71%.
Velgermessig tyngde – fra krets til krets
Det er store variasjoner i hvor stor andel av de stemmeberettigede som bor i de ulike kretsene. Råholt er størst med 23,19% av velgerne. Så følger Vilberg med 20,31%, Eidsvoll Verk har 16,13%, Dal 14,63, Ås 14,25, Minnesund 7,47 og Feiring er minste krets med 3,71% av de stemmeberettigede ved årets valg.
Valgdeltagelsen gjør at de ulike kretsenes andel av avgitte stemmer blir litt annerledes: Råholt har 16,23%, Vilberg har 14,7%, Eidsvoll Verk 12,73, Dal 10,41, Ås 11,05, Minnesund 7,47 og Feiring 3,75% av de avgitte stemmene. Feiring er altså den eneste kretsen som får større tyngde av avgitte stemmer enn de har av de stemmeberettigede. Gjennom høyere valgdeltagelse klarer Ås å passere Dal i andel avgitte stemmer sammenlignet med andel stemmeberettigede. La oss ikke glemme de som forhåndsstemte; hele 24,48% av avgitte stemmene.
Forhåndsstemmene – hvilke partiers velgere løp først til valglokalet?
Valgvinnerne i Eidsvoll var SP, Pensjonistpartiet, MDG og Rødt. Men det er markante skiller i hvor stor andel forhåndsstemmene utgjør av det enkelte partiets totale stemmetall: PP 32,77%, MDG 32,55%, Liberalistene 32,55%, Rødt 28,76%, SV 27,55%, Høyre 24,83%, KrF 23,8% og Venstre 24,39%. De tre partiene med lavest andel av forhåndsstemmene er Ap med 23,62%, SP 23,3 og FrP med bare 20,04% av sitt totale stemmetall.
Det nasjonale valgresultatet gav SP, MDG, SV, og Rødt som vinnere. Disse partienes velgere kan ha bestemt seg på forhånd. I så fall er SP et unntak i Eidsvoll.
Hva med andelen forhåndsstemmer sammenlignet med andelen stemmer avgitt på selve valgdagen (altså valgtinget)? Partiene som økte sin andel av stemmene avgitt på valgdagen var FrP, SP, Ap, og KrF:
FrP økte fra 10,15% av forhåndsstemmene til 13,13% på valgdagen
SP økte fra 24,81 av forhåndsstemmene til 26,47 på valgdagen
Ap økte fra 22,47% av forhåndsstemmene til 23,65% på valgdagen
KrF økte fra 2,16% av forhåndsstemmene til 2,24% på valgdagen
Både MDG, SV, Høyre, Pensjonistpartiet, Rødt og Liberalistene gikk ned fra oppslutningen av forhåndsstemmer til stemmer avgitt på selve valgdagen:
MDG fra 6,55% av forhåndsstemmene til 4,4% av stemmene på valgdagen
SV fra 5,0% av forhåndsstemmene til 4,3% på valgdagen
Høyre fra 17,17% av forhåndsstemmene til 16,86% på valgdagen
Pensjonistpartiet fra 5,16% av forhåndsstemmene til 3,73% på valgdagen
Rødt fra 3,85% av forhåndsstemme til 3,09% på valgdagen
Liberalistene fra 0,39% av forhåndsstemmene til 0,26% på valgdagen
Hva kan være grunnen til disse variasjonene? Temaene i den lokale valgkampen? At nasjonale forhold har påvirket velgernes oppfatning av partiene, og dermed «overstyrt» den lokale valgkampen? Partienes måte å drive valgkamp på – altså hvor synlige de var ute blant folk, i EUBs spalter og i sosiale medier?
Hvor står partiene sterkest?
Dette kan måles på to måter: Den vanlige er å se å oppslutningen i den enkelte krets. Den andre er å se det enkelte partis andel av stemmene i kretsen i forhold til partiets totale stemmetall.
Senterpartiet ble det største partiet i Eidsvoll, med 26,1%. Men på Råholt og Eidsvoll Verk ble partiet nr 3, og på Dal nr. 4. Det nest største partiet ble Ap med 23,4%. Men på Råholt, Eidsvoll Verk og Dal er Ap størst. Høyre ble nr 3 i Eidsvoll med 16,9%. På Råholt, Eidsvoll Verk og Dal er H nr 2, på Vilberg og av forhåndsstemmene nr 3. Partiet er nr 4 p Ås og Minnesund og nr 5 i Feiring. FrP ble 4.størst i Eidsvoll, med 12,4%. På Dal, Ås og Minnesund er partiet 3.størst. I resten av kretsene er partiet nr 4.
Hvor har så partiene sitt velgermessige tyngdepunkt? Dette betyr at antallet stemmer er størst i andel av partiets totale stemmetall.
På Råholt: Rødt (18,27%), Ap (16,45%), Venstre (17,07%), Høyre (21,29%), FrP (25.3%), og PP (21,63%). KrF er det eneste partiet med tyngdepunkt på Eidsvoll Verk (21,42%). På Vilberg: SV (18,7%), SP (19,18%), MDG 20,75%). Liberalistene har tyngdepunkt på Dal (26,47%).
Det er mye mer man kan lese ut av tallene. For eksempel at SV og FrP har en økning i antall stemmer, men tilbakegang i andel av stemmene (pga øket valgdeltagelse). Eller at halvparten av Venstres tilbakegang på 74 stemmer var i én krets; Venstre tapte 37 stemmer på Vilberg, sammenlignet med 2015. Eller at Venstre manglet 18 stemmer på å beholde plassen i kommunestyret.
Legg igjen en kommentar